Ir al contenido

bevañ

De Wikcionario, el diccionario libre

Bretón

[editar]
bevañ
pronunciación (AFI) /ˈbeː.vã/
variantes beviñ

Etimología

[editar]

Del bretón medio beuaff.[1]

Verbo intransitivo

[editar]
Mutación lema
Radical
bevañ
Suave
vevañ
Dura
pevañ

.

1
Vivir.
2
Subsistir.

Verbo transitivo

[editar]
3
Alimentar, nutrir.
4
Mantener con vida.

Conjugación

[editar]
Conjugación de bevañ
Formas no personales
Infinitivo bevañ
Participio presente o vevañ
Participio pasado bevet
Formas personales
número singular plural pasiva
persona 1.ª 2.ª 3.ª masculino 3.ª femenino 1.ª 2.ª 3.ª impersonal
Modo indicativo
Presente bevan bevez bev bev bevomp bevit bevont bever
Pretérito imperfecto beven beves beve beve bevemp bevec'h bevent beved
Pretérito perfecto bevis bevjout bevas bevas bevjomp bevjoc'h bevjont bevjod
Futuro bevin bevi bevo bevo bevimp bevot bevint bevor
Modo condicional
Presente bevfen bevfes bevfe bevfe bevfemp bevfec'h bevfent bevfed
Pretérito bevjen bevjes bevje bevje bevjemp bevjec'h bevjent bevjed
Modo imperativo
Presente bev bevet bevet bevomp bevit bevent
Nota:
Las formas subrayadas actúan también como formas dependientes del verbo

Información adicional

[editar]
  • Morfología: bev, -añ (desinencia verbal).

Referencias y notas

[editar]
  1. John Lagadeuc. Le vocabulaire breton du Catholicon (1499). Editado por: Gwennole Le Menn. Editorial: Skol. 2001. ISBN: 9782911647192.