Compuesto de op, 'arriba', más wekken, 'despertar'.
opwekken (débil, irregular) ¦ pres.: wek op ¦ pret.: wekte op ¦ part.: opgewekt ¦ part. pres.: opwekkend ¦ subj. pres.: wekke op ¦ subj. pret.: wekte op