consuefacere
Latín[editar]
cōnsuēfacere | |
clásico (AFI) | [ˌkõː.sʊ.eːˈfa.kɛ.rɛ] [ˌkɔn.sʊ.eːˈfa.kɛ.rɛ] |
rima | a.ke.re |
Forma verbal[editar]
- 1
- Infinitivo presente activo de cōnsuēfaciō.
cōnsuēfacere | |
clásico (AFI) | [ˌkõː.sʊ.eːˈfa.kɛ.rɛ] [ˌkɔn.sʊ.eːˈfa.kɛ.rɛ] |
rima | a.ke.re |